Medlemsmøte 6. mai 2013. Torkild Alsvik i midten, Helge Solberg har regien mens styreleder Sverre Slevolden lytter interessert 

 (Liv Evju) Til tross for at det var årets første virkelig varme og solfylte dag, hadde mer enn 120 mennesker møtt opp for å høre museumslektor Torkild Alsvik fortelle om en av årets jubilanter, eventyrsamleren, dikteren og Drammenspresten Jørgen Moe.

De fremmøtte fikk høre om en mann midt i romantikken, med tett kjennskap til begge de to kulturene i Norge, nemlig bondekulturen og embetsmannskulturen. På gården Mo i Hole var Jørgen odelsgutt, men valgte å studere i Christiania. Faren, bonden og stortingsmannen, ville at han skulle bli jurist. Gutten selv ville bli dikter, men det var det ingen fremtid i, så det ble teologien. På artiumskurset i Norderhov hadde han møtt den vordende forstkandidat Asbjørnsen, og der ble grunnen lagt til et vennskap og et samarbeid så tett at man i dag ikke kan nevne den ene uten å tenke på den andre.

Alsvik fortalte levende om den unge dikteren som forsøkte å holde sitt løfte til piken han var forlovet med selv om han var blitt klar over at hun ikke var den rette for ham. Hennes familie tok affære og fikk hevet forlovelsen. Han gjennomførte teologistudiet og ble huslærer i kondisjonerte familier inntil han tok praktikum og ble prest i Krødsherad. I ti år bodde han der med sin familie før han kom til Drammen og Bragernes i 1864. I Krødsherad hadde han vært «far» for menigheten, det kunne han ikke være i byen, og sterke krefter i indremisjonsmiljøet syntes han var altfor mild i sine tolkninger av Guds ord, og de tok anstøt av hans livsførsel, bl.a. var han glad i å gå på skøyter. Han brukte mye krefter på å få til kompromissløsninger og dermed beholde pietistene innenfor kirken, men det var en del mennesker som meldte seg ut i hans tid. Ved bybrannen i 1866 strøk både tømmerkirken og prestegården med, mens kirkens steintårn ble stående. Moe kjempet for å bevare det, men de nye gatereguleringene krevde at det måtte rives. Han ble formann i byggekomiteen for den nye kirken og var den som la ned grunnsteinen. Han skrev dikt og kantater til begivenheter her i byen, selv om han allerede i 1870 hadde overtatt embetet som sogneprest i Vestre Aker.

Drammens Museum har en del av hans eiendeler, i og med at ingen av hans mange barn hadde etterkommere. Moe døde som biskop i Kristiansand i 1882.

Jørgen Moe forsøkte å arbeide vitenskapelig med de innsamlede eventyrene, og han var opptatt av hvor «norske» de var, til tross for at temaene kunne finnes igjen så langt borte som i Arabia og India. I eventyrutgaven fra 1851 finner vi en omfattende innledning om dette.

Alsvik ga tilhørerne en analyse av ett av eventyrene, og kom også inn på noen av Jørgen Moes mest kjente dikt, som «Blomster-Ole» og «Den gamle Mester». Alt i alt var det en interessant forelesning, verdig et universitet for «den tredje alder».