3. november 2014

(Liv Evju) Kjell Hillveg og Wolfgang Amadeus – eller omvendt. Musikkformidleren Kjell Hillveg hadde kalt sitt foredrag «Mozart – mannen i mitt liv», og da møtet åpnet, hadde 217 personer benket seg for å høre ham. Og de gikk ut igjen, om ikke så betatt som Kjell ble som 12-åring, men alle følte at de hadde opplevd en stjernestund.

 

Hillveg fortalte først om hvordan han fikk livet sitt forandret på en skolekonsert i 1956, hvordan klassisk musikk og spesielt Mozart ble helt utslagsgivende for hans liv. Første lydeksemplet var ouvertyren til operaen «Figaros bryllup», som var åpenbaringen på denne konserten.Kjell Hillveg sluttet skolen uten å ta eksamen og fikk fast jobb i grammofonavdelingen i Norsk Musikforlag i Oslo, hvor han ble yrkeslivet ut, i 54 år. På begynnelsen av 1960-tallet var ikke Mozart noe særlig høyt vurdert som komponist, og det var få grammofoninnspillinger av hans verker. Men med Bo Widerbergs film «Elvira Madigan» i 1968 snudde stemningen totalt. Widerberg brukte andresatsen av Mozarts klaverkonsert nr. 21 i denne filmen, og «alle» skulle ha innspillingen. Dermed forsto plateprodusentene at Mozart kanskje kunne være salgbar likevel. Etter filmen «Amadeus» (1980), som Hillveg anbefalte alle å se, har Mozart vært på topp både i konsertsammenheng, på operascenen og i cd-butikkene. En av innvendingene mot Mozart var at man mente han ikke hadde tilført musikken noe nytt. Hillveg lot oss høre tredje sats av Serenade for 13 blåsere, den såkalte «Gran Partita», en type musikk som ingen hadde hørt tidligere.

Mozarts gode venn Joseph Haydn «oppfant» strykekvartetten, og han inspirerte Mozart til å komponere også i denne sjangeren. Eksemplet Hillveg brukte var menuettsatsen fra strykekvartett nr 3 i d-moll, også denne musikken helt original sammenliknet med hva man ellers kunne høre på 1700-tallet. Mens Haydn utviklet strykekvartetten, har Mozart utviklet klaverkonserten. Ikke mindre enn 23 stykker ble det, 9 av dem skrevet i løpet av 12 måneder.

Kjell Hillveg mente at andre sats fra klaverkonsert nr. 23 i A-dur nok må være den aller vakreste satsen i klaverkonsertsammenheng, og publikum var tilbøyelig til å være enig.

Likevel var det operakomponist Mozart selv mente han egentlig var. Han skrev store, krevende operaarier allerede som 11-åring, og han valgte sine sangere med omhu slik at han kunne skrive musikk som fremhevet deres beste egenskaper. Mozarts første opera på bestilling fra keiseren var «Bortførelsen fra Seraillet», og vi fikk høre haremsvokteren Osmins skadefro arie når han gleder seg over at de som prøvde å rømme er fanget og kanskje vil bli henrettet. Til tross for suksessen ble det ikke flere bestillinger, Wien var full av operakomponister som i dag er totalt glemt, men som den gangen sto i veien for Mozart.

Over Beaumarchais’ skuespill «Figaros bryllup» skrev Mozart en opera, men den ble ingen suksess i Wien, full av revolusjonære ideer som den var. Men i Praha ble den mottatt med ovasjoner. Hillveg kalte den for operaenes opera og spilte Cherubinos arie for oss. I Praha ville de ha mer Mozart-opera, og han skrev «Don Giovanni» som også ble en umiddelbar suksess – men ikke i Wien. Kvinnebedåreren og morderen passet ikke inn i Wiens borgerskap, særlig ikke når man fikk høre i Leporellos såkalte «katalog-arie» hvor mange damer denne mannen hadde nedlagt.

Endelig, i 1791, to måneder før sin død, hadde Mozart suksess med operaen «Tryllefløyten». Her er ingen kontroversielle ideer, de snille er snille og de slemme får sin straff. Fra denne operaen hørte vi en av «Nattens dronning»s store arier, først i ubehjelpelig versjon og deretter slik den skal synges.

Hillveg fikk stor applaus, og Helge Solberg satte ord på tilhørernes følelser i sin lille takketale.

Lydeksempler:

Ouvertyre Figaros bryllup  

Serenade

Strykekvartett d-moll

Klaverkonsert 23

Osmins arie

Cherubino

Leporello

Nattens dronning

 

Gamle venner: Kjell Hillveg og Liv Evju, Leder i Pensjonistuniversitetet i Drammen